Krig - Flukt - Frihet

I foajéen skal Alta Museum stille ut syv gjenstander relatert til 2. verdenskrig hver måned fra den 04. november 2024 til den 31. mai 2025. Denne utstillingen er en markering av at det i 2024/25 er 80 år siden evakueringshøsten 1944 og fredsvåren 1945.

Gjenstandene og tekstene til denne utstillingen er personlige beretninger som omhandler okkupasjonen, tvangsevakueringa, nedbrenninga og gjenreisninga av Troms og Finnmark. Men også historier om mennesker som har flyktet fra krig og uroligheter i dag. De er hentet fra Alta Museum sin nettutstilling Krig – Flukt – Frihet, som igjen er basert på vårt DKS prosjekt ‘I bagasjen - historier vi deler’.

I samarbeid mellom Alta Museum, Alta videregående skole og lokalbefolkninga har videregående elever samlet inn historier fra en nabo, slektning eller bekjent. Utgangspunktet for innsamlingen er en gjenstand vedkommende har en personlig tilknytning til og som er relatert til krigserfaringer, enten gjenstanden ble gjemt og funnet igjen, eller bragt med under evakuering og flukt.

I løpet av Alta Museum sin syv måneders lange krigsminnemarkering vil en ny gjenstand presenteres hver måned, og til sist samles alle gjenstandene i et felles monter plassert i vår cafe.

Som en del av denne lille utstillingen vil fredsfugler sveve fra taket. Disse fredsfuglene, som vi har kalt dem, gikk under flere navn, som ‘Lykkefuglen’ eller ‘Pomorduen’. Mange av de stammer fra de nordligste strøkene i den europeiske delen av det russiske området. Fuglene lages av to profilerte trestykker satt sammen i et kors, og vinger og stjert dannes ved at treet splittes opp i tynne fliser som spres og hektes i hverandre. Gamle beretninger fra det russiske nord forteller at slike fugler hang i taket i hver eneste pomor-stue. Fredsfuglen fungerte som en lykkeamulett som skulle sikre fred og velstand i huset.

Under annen verdenskrig var det mange sovjetiske krigsfanger i leire i Norge, som takket for mat og hjelp de fikk fra nordmenn ved å forære dem slike fugler.

Gjenstand og historie for november: Å tegne en krig

Min gammelonkel, Ole Samuel Kemi fra Stjernøya, var fem år da krigen brøt ut. Tyskernes største slagskip ‘Scharnhorst’ og ‘Tirpitz’ gikk gjennom Stjernsund og inn Altafjorden. Ole Samuel og brødrene fant krigsskue i fjorden så interessant, at de tegnet det som foregikk.

Tyske soldater passet en lyttestasjon på Stjernøya, av og til stakk de innom for å kjøpe eller kreve melk. En gang oppdaget de tegningene, og studerte disse med stor interesse. Oldemor ble nervøs, redd de skulle oppfatte tegningene som dokumentasjon av tyskernes plasseringer i fjorden. Da soldatene spurte hvor guttene hadde lært å tegne slik, svarte hun at de iallfall ikke hadde det fra henne. Onkel ler godt når han forteller dette. Lettelsen var stor da soldatene gikk, men alt neste dag kom de tilbake. Oldemor og guttene ble redde. Stor var overraskelsen da de bare kom for å gi dem fargestifter.

Neste gang soldatene stod på tunet, var det ikke i like hyggelig ærend. Da hadde de med seg fyrstikk og bensin. Hus og fjøs skulle brennes og all buskap slaktes. Tvangsevakueringa stod for døren. Familien Kemi ble evakuert med båten ‘Gullberg’ til Tromsø, og så videre til Mosjøen.

Alt var brent ned da de kom tilbake. Det må ha vært veldig tunge tider, spesielt for oldemor, sier onkel. Hun viste sannsynligvis da de dro, at alt ville være ødelagt når de kom tilbake. Dette tenkte ikke onkel og resten av søsknene på. De var jo bare små barn, som tegnet en krig.

Skrevet av Katharina Wahl Nikolaisen

Velkommen til et minneverdig tilbakeblikk på vår krigshistorie.