Månedens gjenstand: Pyntetallerken

Dette pyntefatet er registrert som en gave til Alta kommune fra Altas russiske vennskapsby Apatity.

Tradisjonen med vennskapsbyer er gammel, men det var først etter andre verdenskrig den virkelig utviklet seg i Europa. Tanken var at om mennesker knyttet bånd og vennskap på tvers av landegrenser ville det øke forståelsen for hverandres kulturer og forhindre nye kriger. Det er vanskeligere å bruke våpen mot venner. I tillegg skal det fremme kommersielle bånd, og oppmuntre til handel og turisme.

Den tidligste registreringen av vennskapsbyer vi vet om i Europa var i 836 mellom Paderborn (Tyskland) og Le Mans (Frankrike). Etter andre verdenskrig arbeidet Foreningen Norden spesielt for utviklingen av vennskapsbyer mellom de nordiske naboland. I Norge ble Skien ble den første byen som etter krigen formaliserte et slikt samarbeid. Dette med to byer i 1946: Thisted (Danmark) og Uddevalla (Sverige).

Både inngåelser og avslutninger av vennskapsbyer kan være politiske handlinger. Mellom England, Frankrike og Tyskland ble flere slike kompaniskap inngått etter krigen som et forsoningsgrep. Reading ble den første britiske byen som i 1947 dannet et samarbeid med en tidligere «fiende-by» – Düsseldorf. I 2013 opphevet Milan og Venezia sitt vennskap med St. Petersburg som en reaksjon mot byens forbud mot «propaganda av homofili til mindreårige». I 2014 avsluttet Praha sitt samarbeid med både St. Petersburg og Moskva grunnet Russlands militære inngrep i Ukraina.

Men de fleste avtaler om vennskapsbyer består tidens tann, som eksempelvis mellom Roma og Paris. De har vært i et nært og eksklusivt samarbeid siden 9. april 1956, under mottoet: «Bare Paris er verdig Roma, bare Roma er verdig Paris».

Derimot ser Alta Kommune seg verdig hele tre vennskapsbyer: Apatity, Boden (Sverige) og Oulu (Finland).

Anne Klippenvåg Pettersen

Konservator