Månedens gjenstand: Harpun (1850-1900)

Ishavsfangst var en viktig del av Alta-samfunnet særlig i første halvdel av 1900-tallet. På Alta museum har vi fått inn noen gjenstander som ble brukt på ishavet. Denne måneden velger vi å vise fram et viktig arbeidsverktøy for fangstmennene – en harpun, som er datert til 1850-1900. Denne harpunen ble brukt til fangst av hvalross. Den er svært lik harpunene som pomorene benyttet under hvalrossfangsten på Svalbard i perioden 1700-1850. Allerede i 1820-årene var mannskap fra Alta med til Spitsbergen og med seg på turene hadde de russere som lærte opp det norske fangstfolket innen fangstmetoder og navigasjon.

Denne type harpun ble brukt fra en lettbåt mens hvalrossene lå ved iskanten og sov i klynger. Harpunen var festet til ei line og festet løst fremst på et langt treskaft. Harpuneren støtet harpunen gjennom hvalrossen og trakk skaftet raskt til seg. Hvalrossen forsøkte å unnslippe og trakk båten etter seg i harpunlina. Rorskarene slakket og strammet lina for å slite ut hvalrossen. Da hvalrossen til slutt mistet kreftene sine ble den avlivet med et lansestikk og deretter flådd.

I og med at Johan Erik Eriksen (1895-1981) fra Transfarelv også har vært en av eierne av denne ble den nok brukt utover på 1900-tallet også.

Hvalrossen i det nordøstlige Atlanterhavet ble totalfredet i begynnelsen av 1950-årene. Det er skrevet flere bøker og artikler om ishavsfangst og dens betydning for Alta-samfunnet. I dag er det kun én båt igjen som driver selfangst – «Havsel.»

Ann-Silje Ingebrigtsen - samlingsmedarbeider