Bergkunsten i Alta
Alta har Nord-Europas største konsentrasjon av bergkunst laget av jeger-fangstfolk. Bergkunsten består både av helleristninger og hellemalerier som ble laget for ca. 7000 til 2000 år siden. Bergkunsten i Alta ble innskrevet på UNESCO's Verdensarvliste 3. desember 1985, som de eneste forhistoriske kulturminnene i Norge. Verdensarven i Alta består av 4 områder med helleristninger (Hjemmeluft, Kåfjord, Amtmannsnes og Storsteinen) og 1 område med hellemalerier (Transfarelv).
Alle ligger innerst i Altafjorden, og det er bare 15 km i luftlinje mellom det vestligste og det østligste området. Da bergkunsten ble innskrevet på Verdensarvlisten var antall figurer anslått til noe over 3000. I dag er antallet fordoblet, med over 6000 registrerte figurer. Av disse utgjør hellemaleriene bare ti felt med ca. 50 figurer til sammen. Hovedmengden er altså helleristninger, og Hjemmeluft, hvor Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum ligger, er det største området. Dette er også det eneste området som er tilrettelagt for publikum.
Bergkunsten i Alta er et viktig arkeologisk kildemateriale som gir oss et unikt innblikk i menneskenes tankeverden og ritualer, sosial organisering, teknologi og ressursutnyttelse. Bergkunsten er variert, med til dels store scener som viser mennesker og dyr i ulike aktiviteter, som jakt, fangst og fiske, ritualer, og samferdsel. Bergkunsten gir oss trolig både et innblikk i faktiske hendelser, samt myter og fortellinger. Figurene som er avbildet er mennesker, rein, elg, bjørn, hund/ulv, rev, hare, gjess, ender, svane, skarv, kveite, laks, hval, båter, redskaper og andre gjenstander, ulike geometriske mønstre og figurer.
Bergkunsten i Alta var nært knyttet til landskapet, og endringer som skjedde i dette som følge av landhevingen. Det er bred enighet blant forskerne om at helleristningene i Alta ble laget på svaberg i strandsonen. Etter hvert som landet hevet seg, og nye glatte svaberg kom til syne, tok man disse i bruk til å lage helleristninger på. De eldste feltene ligger derfor langt over dagens havnivå, mens de yngre ligger lavere i terrenget. Det er usikkert om hellemaleriene hadde samme nære tilknytning til sjøen og strandsonen. Ut fra helleristningenes høyde over havet og stilistiske likheter, kan de deles inn i ulike kronologiske faser som dateres til perioden fra ca. 5000 f.Kr. til Kristi fødsel.