Historien om nothjellene - kystens katedraler
En gang var det kanskje 1000 høyreiste og langstrakte nothjeller langs kysten vår – landemerker. De var helt nødvendige for å tørke garn og nøter laget av naturfibre – fra rundt 1900-tallet til nylon overtok på 1960-tallet. I dag er de fleste borte, bare 55 står igjen. Arne Blix har brukt flere år på å studere notheng-historien, og 28.april kommer han til Alta for å holde et foredrag om notheng. GRATIS INNGANG.
Med motor i fiskebåtene ble alt raskere og større. Fra tidlig på 1900-tallet ble det derfor nødvendig å bygge notheng for å tørke og impregnere garn og nøter, ellers ville bruket raskt svekkes og råtne. Nothengene var først og fremst praktiske bygninger. Men de mange hundre høyreiste og langstrakte stolpebyggene ble også landemerker langs kysten.
I sitt foredrag skal Arne Blix fortelle om hvordan nothengene utviklet seg i takt med fisket og fiskeriene, om hvordan arbeidet i anleggene foregikk, om lek i notheng og om notheng som møteplass og samlingspunkt for kystbefolkningen. Dessuten skal Blix fortelle om selve konstruksjonen, om hva som skjedde da nylongarn gjorde nothengene overflødige, og om hvordan kunnskap om kystkulturen har betydning også i dag.
Arne Blix ble født i Lyngen i 1954 og vokste som barn opp i Nesseby i Finnmark. Senere flyttet han til Tromsø og siden 1978 har han bodd i Trondheim. Blix har jobbet som journalist, men er utdannet jurist. I 2015 ble han pensjonist etter 8 år som sjefredaktør i Adresseavisen. Som pensjonist har Blix blant annet gjenreist et stort notheng på sin lille holme på kysten av Trøndelag og som del av dette avlagt fageksamen i tømmerfag.